Du som sitter på Dragvoll, med termokoppen din med Fairtrade- merket på teposen tydelig plassert over kanten. Du signaliserer til omverden at du er en ansvarlig verdensborger med humanitært engasjement. Men hva ligger egentlig bak merkelappen Fairtrade, foruten at det gir ro i sjelen hos forbrukeren? Er det egentlig noe forskjell på Fairtrade-te og vanlig te?
For å bli sertifisert som Fairtrade-partner må man bli godkjent av FLO (Fairtrade International), som stiller spesifikke krav til blant annet arbeidsforhold, lønn og bærekraftighet. Man kan dessuten rapportere til organisasjonen hvis man oppdager forhold hos Fairtrade-sertifiserte bedrifter som går mot FLOs standarder. FLO følger FNs barnekon- vensjon. Det betyr blant annet at ingen barnearbeidere er invol- vert i produksjon av Fairtrade-produkter. Alle som jobber i Fair- trade jobber av fri vilje. Der er ingen plass for tvang, trusler eller slavearbeid. I tillegg skal produksjonen av Fairtrade- produkter være miljøvennlig og helst økologisk. Sist, men ikke minst: «Diskriminering på grunnlag av politisk ståsted, etnisitet, religion, kjønn, seksuell legning eller annet skal ikke finne sted.»
Dette høres vel og bra ut, men likevel finnes det kontrovers rundt Fairtrade. Kritikken gjelder blant annet minimumsprisen på råvarer satt av Fairtrade International. Denne sikrer bøndene en anstendig pris for arbeidet og varene. Men en vares verdi reguleres av markedet, og enkelte råvarer som for eksempel kaffe, kan ha grove prissvingninger. I 2001 var markedsprisen på kaffe under halvparten av den Fairtrade-garanterte minimumsprisen. Altså fikk Fairtrade-plantasjer og kooperativer mye mer penger for kaffen enn resten av verdens kaffeprodusenter. Dette skaper en ubalanse i markedet og virker urettferdig for andre kaffebønder.
Er det egentlig noen forskjell på Fairtrade te og vanlig te?
Hvor etisk er teen din?
Kanskje lurer du på hvorfor mange Fairtrade-produkter har høyere pris enn lignende produkter? Ideen er at forbrukere er villige til å betale noen ekstra kroner fordi de støtter bøndenes rett til ordentlig lønn og gode arbeidsforhold. I praksis er prisen høyere på en del Fair- trade-varer, spesielt kaffe og sjokolade, enn for masseproduserte lavkvalitetsprodukter nettopp fordi mer av pengene når eksportøren i stedet for at mellomleddet tar all profitten. Et problem er at vi ikke vet hvor mye av det som går til bonden, et viktig tall som vari- erer fra produkt til produkt. Dessuten er kvaliteten på Fair- trade-råvarer som regel høy og nesten halvparten er øko- logisk produsert. Fairtrade-bananer har høyere pris fordi små- bønder og kooperativene deres ikke har like kosteffektive transportmetoder som deres internasjonale konkurrenter. Merk at Fairtrade-produkter ikke nødvendigvis er dyrere enn alternativene. Hvis kaffe har høy etterspørsel i en periode slik at prisen i markedet er over Fairtrade-minimumet, kan Fairtrade-kaffen gjerne ha samme pris som andre kaffe- merker.
Fairtrade er bra fordi det beskytter rettighetene til bønder i Asia, Afrika og Latin- Amerika som ellers kunne fått ugunstige vilkår. På en annen side får uorganiserte bønder ingen garantert markedspris. Burde alle plantasjer være Fairtrade for å jevne det ut? Eller ingen?
31 October 2012
