Norge har siden tidlig på 90-tallet bygget et omdømme som internasjonal fredsskaper. Oslo-avtalen var historisk i at den banet vei for en to-statsløsning på Israel-Palestina konflikten. Norge viste hvordan en liten nasjon kunne initiere målrettede tiltak for fred der hvor større, multinasjonale initiativer mislyktes. I tiden etter Oslo-avtalen har Norge inntatt rollen som tilrettelegger for fred i en rekke internasjonale konflikter. I oktober i år er Oslo nok en gang et viktig møtepunkt når den colombianske regjeringen skal forhandle med Farc-geriljaen.
Fredsnasjonen Norge har blitt en nasjonal sannhet. I en meningsmåling gjennomført av Hundreårsmarkeringen Norge, mente 92% av de spurte at Norge var en «En rik nasjon som deler sine ressurser med andre gjennom humanitær aktivitet og fredsarbeid». Samtidig meldte Statistisk Sentralbyrå om rundt én milliard kroner økning i eksport av militærutstyr i perioden 2005–2010, til 2,6 milliarder i 2011. Tjener fredsnasjonen Norge for mye på krig og konflikter?
Norske våpen på avveie
Norsk våpeneksport reguleres i dag forskjellig avhengig av mottagerland. NATO, Skandinavia, og andre godkjente land, trenger ikke gi en såkalt sluttbrukererklæring, som forteller hvor våpenet brukes og hvem som bruker det. Dermed er dagens våpeneksport delvis basert på solidaritet og tillit. Solidaritet som følge av internasjonale samarbeid, og tillit til at land som mottar norske våpen overholder norske normer for bruk og videreeksport.
Kirkens nødhjelp og Amnesty International har gang på gang påpekt naiviteten til Norge når det kommer til dets tro på tillitsbasert våpeneksport – selv innen NATO. Siden 2001 har Norge tyvedoblet eksporten av forsvarsmateriell til USA, uten krav om sluttbrukererklæring. USA eksporterer store mengder militært materiell til blant annet Israel, et land som er under norsk våpeneksportforbud.
Tidligere i år frontet kongen og regjeringen en satsing på våpeneksport til Polen. Polen eksporterer våpen til både Israel, Egypt og Pakistan – land som i følge FN bryter med menneskerettighetene. Er norsk våpeneksport tuftet på ansvarsfraskrivelse og -pulverisering?
Human Rights Watch har betegnet den norske våpeneksportpolitikken som «på ville veier». Dette skjedde etter at Norge i år åpnet opp for våpeneksport til De forente arabiske emirater. Under den arabiske våren bidro landet med militære styrker i Bahrain for å slå ned folkeopprøret som herjet i landet. Opprøret kom som en konsekvens av politisk undertrykkelse, økende fattigdom og økende arbeidsledighet i den arabiske verden. Samtidig ønsket ikke Utenriksdepartementet å opplyse om hvilken politiske vurderinger som lå bak eksportavtalen med Emiratene, under påskuddet av at informasjonen var «gradert og taushetsbelagt». Støtter Norge brudd på menneskerettigheter?
Våpeneksport – den nye oljen?
Statssekretær Roar Ingebrigtsen fra Forsvarsdepartementet uttalte etter et besøk på Vinghøg våpenfabrikk i 2011 at bedriften «styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen tar slutt». Uttalelsen vekket avsky blant annet hos filmskaper Erling Borgen. I 2006 laget han dokumentaren «Et lite stykke Norge», som påstår at norske firmaer leverte utstyr til blant annet Guantanamo-basen på Cuba. Dokumentaren viste hvordan statlige bedrifter var tungt involvert i utviklingen av Hellfire-raketten – beviselig brukt til sivile drap under Irak-krigen.
NRK hadde i utgangspunktet vært med på å finansiere dokumentaren, men nektet å vise den av «kildemessige og redaksjonelle hensyn». Flere stilte spørsmål ved denne avgjørelsen, ettersom NRK selv fant flere av påstandene solide nok til reportasjebruk. På sin side ønsket ingen av de norske våpenaktørene å bidra til dokumentaren, deriblant Nammo og Kongsberggruppen. Selskapene står for størsteparten av norsk våpeneksport og aksjemajoritetene eies i dag av den norske stat.
Raufoss Nammo AS står for flere våpenhandler som kan karakteriseres som «unorske», og selskapets deltagelse i norsk næringsliv er omdiskutert. Foruten å gjøre våpenhandler i strid med norsk lov, produserer selskapet såkalt 12.7-ammunisjon. Kulene eksploderer ved treff, og bruk på mennesker er ulovlig i følge norske retningslinjer. Økt tilgjengelighet i håndholdte våpen har imidlertid ført til økende internasjonal bruk mot mennesker, også av norske soldater i Afghanistan. Hjelpeorganisasjoner som Røde Kors har fremlagt dette problemet for den norske stat ved flere anledninger, men produksjon i Norge er per i dag fortsatt lovlig. Er norsk eierskap i våpenindustrien i strid med vår rolle som fredsnasjon?
08 October 2012
