Har du noen gang hørt om Toms Shoes? For hvert skopar de selger, deler Toms Shoes ut ett par gratis sko til et barn som trenger det. Bedriften drives etter prinsippene bak sosialt entreprenørskap. I stedet for den klassiske økonomiske definisjonen av profitt, ønsker sosiale entreprenører å løse et samfunnsproblem og å skape varige sosiale forandringer gjennom næringsvirksomheten sin.
Toms Shoes har per 2012 delt ut over én million skopar i 25 ulike land. Likevel er kanskje sosialt entreprenørskap best kjent gjennom Nobels fredsprisvinner Mohammed Yunus, grunnleggeren av Grameen bank og utvikler av teorien bak mikrofinans.
Mikrofinans er finansielle tjenester rettet mot personer uten tilstrekkelig likviditet til å få innpass i det ordinære banksystemet. En viktig del av dette er såkalte mikrolån—små lån som gis med den hensikt å starte eller opprettholde en egen bedrift, hjelpe mennesker ut av fattigdom eller styrke kvinners rettigheter ved å gjøre dem økonomisk selvstendige.
Mikrolån er omdiskutert. Det finnes gode eksempler på at mikrolån har kurert ekstrem fattigdom og gjort medisinsk hjelp mer tilgjengelig. Det finnes gode eksempler på at mikrolån tillater flere barn å gå på skole, og å bli der lengre. Samtidig er det ikke konkludert med at mikrolån generelt hjelper mot fattigdom. Mange får det bedre, men for noen blir lånene en fattigdomsfelle der nye lån tas opp for å betale gamle. Kritikk har blitt rettet mot banker som krever for høy rente, og bruker utpressing som innkrevingsmetode. Evige låne- og gjeldssykluser i kombinasjon med aggressive aktører på markedet er blitt knyttet til flere selvmord.
Flere mikrolånbanker retter seg direkte mot kvinner. Tanken er at kvinner skal likestilles menn ved å gis økonomisk handlingskraft og selvstendighet. Paradoksalt nok har studier vist at kvinners beslutninger ikke nødvendigvis påvirkes av mikrolån. Likeledes har det kommet frem at kvinner kun beholder kontroll over små lån, mens menn i familien overtar de større. Kvinner blir risikotakere for lån kontrollert av menn.
Men tilbake til skoene. Det hele begynte i Argentina i 2006. Blake Mycoskie delte ut gratis sko for en frivillig organisasjon da han fikk åpenbaringen: Han startet bedriften Toms Shoes. Tom står for “tomorrow” og navnet er basert på grunnidèen ”shoes offer a better tomorrow”.
Bak Toms Shoes ligger anerkjennelsen av at for mange barn i verden går for mye barbeint. Noen barn må gå flere kilometer uten sko hver dag for å komme til rent vann eller medisinsk hjelp. Barbeintgåing gir økt risiko for smittsomme sykdommer som blant annet ”elefantsyken”, en sykdom Mycoskie selv har trukket frem som motivasjon for å etablere Toms Shoes(http://www.brownsafe.com/preservingtomorrow/blake-mycoskie-the-one-for-one-movement/). I flere land er sko et statussymbol, og på mange skoler er sko en påkrevd del av skoleuniformen. Mangel på sko er altså—foruten å være et helseproblem—en direkte årsak til sosiale stigma og utestengelse fra skolegang.
I 2011 utvidet Mycoskie konseptet bak Toms Shoes og etablerte selskapet Toms Eyewear. Ett par kjøpte briller gir et par briller, synsoperasjon eller annen synsrelatert medisinsk hjelp til en som trenger det. Toms Eyewear tar i likhet med Toms shoes sikte på å bedre barns muligheter. Samtidig favnes det om et viktig likestillingsproblem: at det er stor forskjell på synsevnen til kvinner og menn i utviklingsland. En viktig årsak til dette er at mannen ofte er hovedforsørger og derfor blir prioritert når det kommer til medisinsk hjelp innad i familien.
Sosialt entreprenørskap kan både kritiseres og applauderes. Mikrolån er ment for å hjelpe fattige, men kan også utnyttes av sterke aktører. Toms gir oss som forbrukere makt til å hjelpe folk til å leve og å overleve gjennom kjøp av hverdagslige selvfølgeligheter. Innser vi forbrukere hvilken makt vi har, og hvordan denne makten kan drive frem sosiale endringer?
14 November 2012
