Vi har aldri vært flere mennesker på jorden. Gjennom det siste århundret har vi vært vitne til en eksplosiv befolkningsvekst, samtidig som vi har hatt en enorm økonomisk vekst i den vestlige verden. Nå kan det se ut som befolkningsveksten stagnerer, og mange tror at vi vil nå en maksimumsbefolkning rundt 2050. Det er en velsignelse for miljøet, som vanskelig kan takle at vi blir flere mennesker på jorden. Spørsmålet er om den økonomiske veksten også vil stagnere som følge av fallende fødselsrater?
Ulønnsom demografi
I utgangspunktet er det et spørsmål om demografi. En ung, arbeidsvillig befolkning kan stimulere til økonomisk vekst. En gammel befolkning jobber mindre, og krever mye mer i pensjoner og trygder. Ta Japan som et eksempel. I store deler av 1900-tallet opplevde Japan god økonomisk vekst grunnet mange unge voksne som var sultne på å arbeide. De skapte enorme verdier, og Japan ble et av de mest velstående landene i verden. På 90-tallet snudde situasjonen. Bølgen av arbeidere ble gamle, og gjorde krav på sine velfortjente pensjonsutbetalinger. Økonomien stagnerte, og har aldri klart å komme seg helt på beina igjen. Japan har ganske enkelt gått tom for unge mennesker. Det fødes bare 1,2 barn per kvinne, og gjennomsnittsalderen er over 40.
Man kan se konturene av det samme i Norge og i resten av den vestlige verden. Finansminister Sigbjørn Johnsen sa nylig til E24.no at en aldrende befolkning gjør at vi fram mot 2060 enten må kutte velferdstilbud eller øke skattenivået for å få hjulene til å gå rundt. Heldigvis for Norge gjør pensjonsreformen og den enorme oljeformuen at vi sannsynligvis kan klare oss bedre enn mange andre land.
Avtakende befolkningsvekst og en aldrende befolkning kan altså være et stort problem for verdensøkonomien. Det vil bli færre i arbeid for hver pensjonist, og en stadig voksende del av statsbudsjettene vil dermed gå med til å betale pensjoner. For miljøet, derimot, vil stagnasjonen være svært positivt. Kloden vil ikke kunne takle enda flere folk og enda høyere forbruk enn det den gjør i dag. Økonomisk vekst som følge av befolkningsboom kan se ut til å ha vært en engangsgevinst, som vi verken kan eller bør gjøre om igjen.
Billig investering
Det ser ut som befolkningsveksten kommer til å stagnere av seg selv, men det kan likevel være nyttig å hjelpe den på vei. Investeringer i familieplanlegging har vist seg å være svært kostnadseffektive i et miljøperspektiv. Å forhindre utslipp gjennom familieplanlegging koster omtrent 4,5 dollar per tonn karbondioksid. En tilsvarende innsparing ved bruk av solcellepaneler koster over seks ganger så mye, 30 dollar per tonn.
Det vanskelige spørsmålet
Hva verdsetter vi mest, miljøet eller økonomien? Velger vi økonomien, trenger vi flere unge mennesker, og derfor flere babyer. Velger vi miljøet, må vi bli færre folk, og dermed leve med de økonomiske konsekvensene av en aldrende befolkning. «Ja takk, begge deler» ser ikke ut til å være noe alternativ. Vi får bare håpe at fremtidens politikere skjønner at selv om stagnerende befolkningsvekst gir et økonomisk problem for dem, så vil konsekvensene av å velge bort miljøet være verre på lang sikt.
Befolkningsvekst viser seg å være gunstig for økonomien, men er et stort problem for miljøet. CMSeter / http://www.sxc.hu/profile/CMSeter
12 February 2013
