Miljø- og utviklingsproblemer blir ofte sett på som saker nasjonale myndigheter og internasjonale institusjoner bør ta ansvar for. Deres rolle må ikke overses, men som Illac Diaz sier: – Hvem vet bedre hva som trengs, enn de lokale selv?
Da Illac Diaz fra filippinskbaserte MyShelter Foundation talte på møtet ”En grønnere økonomi”, hadde han ikke den samme vinklingen som de to andre innlederne; Erik Solheim og Paal Frisvold. Deres ideer var hovedsaklig sentrert rundt ovenfra-ned strategier for utviklings- og miljøspørsmål, mens Diaz leder en organisasjon som har en nedenfra-opp-tilnærming. Som han selv påpekte, er det lett å bli overveldet når man står ovenfor problemer som har nasjonalt eller til og med globalt omfang, og å lure på hvilken rolle man selv kan innta i dette. MyShelter Foundation sine prosjekt beviser at store ting kan foregå på grasrotnivå.
Enkle genistreker
Ved å beskrive prosjektet ”En liter med lys”, viste Diaz hvordan enkle, men smarte, oppfinnelser kan utgjøre en umiddelbar forskjell i fattiges liv. Tomme plastflasker, som ellers ville blitt ansett som søppel, kan fylles med vann og litt klor. Vips, så har man billige og miljøvennlige lyspærer. Flaskene settes fast i metalltak, slik at én del av flasken er utenfor og tar imot sol, og resten inne. Solsstråler brytes opp og føres inn i huset. Ikke bare er dette lurt med tanke på miljøet, men elektrisitetsregninger blir også redusert.
En liter med lys er ikke organisasjonens eneste prosjekt. De har også brukt flasker fylt med jord til å bygge skoler. Ikke bare bruker de søppel til å skape noe meningsfylt, skolene er både billigere og mer solide enn skoler bygget av betong. Teknologien er helt bevisst offentlig tilgjengelig, så hvem som helst kan bruke den. Diaz fortalte at så fort folk har lært seg å lage sollyspærer, er de ivrige etter å hjelpe andre med å lage og installere dem. Det hele startet opp i Filippinene, men prosjektet har spredd seg til både India og Indonesia, og har til og med en europeisk avdeling i Sveits.
– Solar power to the people
De som styrer MyShelter Foundation er tydelige på hvilke typer strategier og målgrupper de har. – Vi mener at grønn teknologi er for alle. Dessverre er det bare tilgjengelig for de som har råd til det. Det er derfor stiftelsen tar bærekraftige byggeteknikker til grasrotnivået—til folk som i størst grad trenger billig infrastruktur, skriver de på nettsiden sin. Diaz oppsummerte det med glimt i øyet: – Solar power to the people!
Entreprenøren var bestemt i sin sak, og klar på at problemer løses best på lokal nivå, heller enn fra høyere instanser. Han oppfordret folk til å tenke kreativt rundt valg av metoder i sine spesifikke situasjoner og områder, i motsetning til ukritisk å ta imot ferdigproduserte strategier fra utenforstående. Lokale organisasjoner og enkeltpersoner må tenke utenfor boksen av gitte utviklingsmaler.
Utvikling på naturens premisser
Prosjekter som En liter med lys gjør noe som verden vil ha et stort behov for framover; de kombinerer menneskelig utvikling med økologisk bærekraft. Grasrottilnærmingen gir òg muligheter for at folk kan skape utvikling også i land der myndighetene er ineffektive og mangler ressurser. Målet til MyShelter Foundation er å ha installert en million sollyspærer rundt omkring i verden innen 2015. Hvis de oppnår det, vil familiene som bor i denne millionen med hjem ha fått økt livskvalitet uten å skade miljøet, alt på grunn av lokale initiativer. Én pære sparer oss for 17 kilo karbondioksid i løpet av et år. Det er ikke mye alene, men tenk om millioner av slike, og etterhvert andre lignende oppfinnelser kan spres fra landsby til landsby, fra land til land. «Solar power to the people» gir revolusjonære assosiasjoner. Å kalle det en grønn revolusjon vil være å ta hardt i, men hvem vet hvor stor snøballen blir når den bare får rullet langt nok.
15 February 2013
