Folk fra ulike verdensdeler får mer og mer lik livsstil. Verdensøkonomien karakteriseres av globalisering av handel og produksjon. Distribusjon av samme type varer over hele verden har en stor kulturell påvirkningskraft. Vi kan alle se på amerikanske filmer, kjøre tyske biler eller drikke brasiliansk kaffe, uansett hvor vi bor. Folk i forskjellige land er omgitt av de samme merkene, og det fører med seg likere kjøpemønstre, likere moter og ofte likere kulturelle oppfatninger.
Er kolonisering tilbake?
En nøyere kikk i kjøleskapet avslører at størsteparten av varene kommer fra gigantselskaper som Nestlé og Kraft Foods. Disse selskapene anklages ofte for å være “Trojanske hester”, som koloniserer lokal kultur og industri. De fleste av disse transnasjonale selskapene har sitt opphav i vesten, og ord som “Coca-Colanisering” og “McDonaldisering” reflekterer en voksende frykt for at denne vestlige kulturen gradvis dominerer og former andre kulturer til en grå og homogenisert masse.
Kampen for å forbli unik
Naturlig nok finnes det de som kjemper mot kulturell homogenisering. Motstanden kommer til uttrykk gjennom såkalt kulturell polarisering—styrking av lokale identiteter ved fokus på lokal økonomi og kultur. Krigen mot “Coca-Colanisering” førte for eksempel til innføringen av såkalte “alternative colaer” som kjemper mot globalt monopol fra selskaper som Coca-Cola og Pepsi. En av de mest berømte sikter seg inn på muslimske kunder; såkalte Mecca-Cola.
Kosher McDonald’s?
Det finnes også et kompromiss mellom polarisering og homogenisering—såkalt glokalisering. Det innebærer at selskapene tar hensyn til lokale tradisjoner; produkter og reklame blir skreddersydd for lokale forhold. Paradoksalt nok fører dermed innføringen av globale merker i lokale kulturer til heterogenitet, da merkene tar til seg unike lokale aspekter. Som et ikon på globalisering antar man for eksempel gjerne at McDonald’s er likt verden over—dette er både riktig og galt på samme tid. Selvfølgelig har alle McDonald’s den samme lett gjenkjennbare logoen, men et nærmere øyekast avslører at det finnes store regionale forskjeller. Israel har både kosher og ikke-kosher McDonald’s. På japanske McDonald’s finnes både te og teriyaki på menyen. Indisk McDonald’s serverer hverken storfe eller svin. Dette er levende eksempler på glokalisering: McDonalds globaliserer lokalsamfunn med sitt nærvær, mens lokalsamfunn tvinger McDonald’s til å ta hensyn til lokale smaker og tradisjoner.
Homogenisering, polarisering og glokalisering er hovedkonsekvensene av økonomisk og kulturell globalisering. Er glokalisering den gylne middelvei som tar vare på kulturell mangfold? Eller er det kun et lite kompromiss gjort for å bane vei for utstrakt økonomisk og kulturell kolonisering?
Hva syns du?
07 February 2013
